Fjernpilotens plikter og ansvar under flyging

Når du flyr drone i åpen kategori, er det du som fjernpilot som har det direkte ansvaret for at flygingen skjer trygt og innenfor regelverket. Fjernpilotens plikter og ansvar følger deg fra planlegging på bakken til droner er trygt landet igjen. Det handler ikke bare om å unngå bøter, men om å beskytte mennesker, eiendom og annen lufttrafikk. Her går vi gjennom hva du faktisk er forpliktet til, og hva du må kunne vise frem hvis du blir kontrollert.

Oversikt over fjernpilotens plikter foer, under og etter flyging

Innholdsfortegnelse

Hvem er fjernpiloten?

Fjernpiloten er personen som faktisk styrer dronen under flygingen. Det er viktig å skille denne rollen fra operatøren, som er den juridiske enheten (en person eller virksomhet) som er registrert hos Luftfartstilsynet og som eier eller råder over dronen. Samme person kan godt være både operatør og fjernpilot, men pliktene er ikke helt like. Les mer om dette i artikkelen om operatør og fjernpilot .

Som fjernpilot må du ha gyldig kompetansebevis for den underkategorien du flyr i, du må ha fylt aldersgrensen, og du må kjenne reglene som gjelder der og da. Forskjellen mellom de ulike bevisene er forklart i artikkelen om flygebevis og kompetansebevis .

Plikter før flyging

Mye av ansvaret ligger i forberedelsene. Du kan ikke ta gode beslutninger i luften hvis grunnlaget er dårlig på bakken. Før du starter motorene plikter du blant annet å:

Forsikre deg om at dronen er luftdyktig og teknisk i orden gjennom en grundig sjekk. Bruk gjerne en fast rutine, som beskrevet i preflight-sjekklisten .
Kontrollere at du har lov til å fly på stedet, og at du ikke er innenfor en forbudssone eller annet sperret luftrom.
Vurdere risikoen for omgivelsene, vær og vind, og legge en plan for hva du gjør hvis noe går galt. Dette er kjernen i risikovurdering før droneflyging .
Sørge for at du er uthvilt, edru og i stand til å fly trygt. Trøtthet og uoppmerksomhet er undervurderte farer, noe artikkelen om menneskelige faktorer går nærmere inn på.

Du har også plikt til å holde deg oppdatert på regelverket. Reglene endres, og uvitenhet fritar deg ikke for ansvar.

Plikter under flyging

I det øyeblikket dronen er i luften, er du ansvarlig for hver eneste manøver. De mest sentrale pliktene under selve flygingen er:

Visuell kontakt (VLOS): Du skal til enhver tid ha fri sikt til dronen uten hjelpemidler som kikkert, slik at du kan styre unna farer.
Høyde og avstand: Du skal holde deg innenfor maksimal høyde på 120 meter over bakken, og holde forsvarlig avstand til mennesker, bygninger og annen lufttrafikk.
Vikeplikt: Du har vikeplikt for bemannet luftfart. Ser du et fly eller helikopter, skal du gi vei og om nødvendig lande.
Beskytte uinvolverte: Du skal aldri fly slik at du utsetter personer som ikke deltar i operasjonen for fare.
Avbryte ved tvil: Endrer forholdene seg, eller blir du usikker, plikter du å avbryte og lande trygt.

Tabellen under oppsummerer de viktigste pliktene fordelt på faser:

Fase	Plikt	Formål
Før	Sjekke drone, vær og luftrom	Unngå feil og forbudte områder
Før	Vurdere risiko og plan B	Være forberedt på avvik
Under	Holde VLOS og maks 120 m	Beholde kontroll og oversikt
Under	Vike for bemannet luftfart	Sikre annen trafikk
Etter	Logge flyging og avvik	Dokumentere og lære

Ansvar og aktsomhet

Fjernpiloten har et generelt aktsomhetskrav: du skal opptre slik at flygingen ikke skaper fare eller skade for andre. Dette gjelder selv om du følger alle de konkrete reglene. Skjer det likevel et uhell, har du plikt til å begrense skaden så godt du kan og bidra til at situasjonen håndteres riktig. Hva som gjelder etter en hendelse, er beskrevet i artikkelen om ansvar etter uhell .

Aktsomhetskravet betyr i praksis at du må tenke konservativt. Er du i tvil om noe er trygt, skal du la være. Du kan også bli erstatningsansvarlig for skade dronen påfører personer eller eiendom, og derfor er ansvarsforsikring viktig for mange piloter.

Hva må du kunne dokumentere?

Ved en kontroll fra politiet kan du bli bedt om å vise at du har orden i sakene. Du bør kunne dokumentere:

Operatørregistrering og operatørnummer fra Luftfartstilsynet, der dette kreves.
Kompetansebevis for den underkategorien du flyr i.
At dronen er merket med operatørnummeret.

I tillegg er det god praksis å føre flylogg, slik at du kan vise hvor og når du har fløyet. En ryddig logg gjør det enklere både ved kontroll og ved en eventuell hendelse, og er nærmere forklart i artikkelen om flyloggføring . Skjer det noe alvorlig, har du også en selvstendig plikt til å melde fra, slik det er beskrevet under hendelsesrapportering til Luftfartstilsynet .

Pliktene kan virke mange, men de fleste blir raskt rutine når du øver. Vil du teste hvor godt du kjenner reglene før prøven, kan du ta en gratis prøve og øve videre i Eteo-appen til du er trygg og klar for prøven.