SORA-metoden for risikovurdering av droneoperasjon

SORA står for Specific Operations Risk Assessment og er metoden EASA bruker for å vurdere risiko i spesifikk kategori. Hvis operasjonen ikke passer i et standard scenario (STS), må operatøren gjennomføre en SORA. Det høres komplisert ut, men strukturen er logisk når du forstår byggeklossene. Bruk denne guiden sammen med STS standard scenarios og risikobedømmelse for droneflyging .

Når trenger jeg SORA?

Du går ut av åpen kategori og ikke inn i en STS hvis du for eksempel skal:

• Fly BVLOS over befolket område
• Bruke en drone uten klasseidentifikasjon
• Operere over 120 m uten lokal tillatelse
• Slippe last over folk eller infrastruktur
• Fly i kontrollert luftrom med ny operasjonsprofil

Da må du gjennom hele SORA-prosessen før Luftfartstilsynet kan godkjenne operasjonen.

SORA-prosessen i ti steg

EASA beskriver SORA som ti definerte steg. I praksis grupperes de i fire faser:

Resultatet er en søknad med dokumentasjon som Luftfartstilsynet vurderer før godkjenning.

Ground Risk Class (GRC)

GRC beskriver risiko på bakken. Den henger sammen med:

• Størrelsen på dronen (vingespenn eller diameter)
• Hvor mye folk det er i området
• Hvilket scenario du planlegger

Du kan redusere GRC med tekniske og operative mitigeringer – for eksempel fallskjerm, geofence eller observatører.

Air Risk Class (ARC)

ARC beskriver risiko for kollisjon med bemannet luftfart:

Mitigering for air risk handler om detect and avoid, kommunikasjon med kontrolltjeneste og avgrensing av tid og rom. Se også kontrollert luftrom og kommunikasjon .

SAIL og OSO

GRC og ARC kombineres til et SAIL-nivå mellom I og VI. Jo høyere SAIL, desto strengere krav til Operational Safety Objectives (OSO):

Det er 24 OSO-er som dekker områder som pilotkompetanse, vedlikehold, prosedyrer og menneskelig faktor. Hver OSO må vurderes som lav, middels eller høy robusthet.

Konseptbeskrivelse (CONOPS)

Hjertet i SORA er CONOPS-dokumentet. Det skal forklare:

• Hvem som flyr og hvilken kompetanse de har
• Hva som flys og hvor mye den veier
• Hvor og når operasjonen skjer
• Hvilket utstyr som brukes
• Hvilke prosedyrer som dekker normal-, kontingens- og nødssituasjoner

CONOPS er grunnlaget for hele risikoanalysen. Et tynt CONOPS gir tynne mitigeringer og typisk avslag på søknaden.

Eksempel: linjeinspeksjon over fjellet

Tenk deg en operatør som skal fly BVLOS langs en kraftlinje:

Med dette nivået kan operatøren typisk få godkjenning, gitt at OSO-dokumentasjon er på plass.

Mitigeringer du ofte ser

• M1 – strategisk mitigering av ground risk: avgrenset område, varsling, observatører
• M2 – tekniske mitigeringer: fallskjerm, geofence, lav-energi-design
• M3 – ERP (Emergency Response Plan): hva du gjør hvis kontroll mistes

Se fail safe og retur til hjem for de tekniske byggeklossene som typisk inngår i M2.

Forholdet til norske myndigheter

Luftfartstilsynet er kompetent myndighet for SORA-søknader i Norge. De vurderer dokumentasjonen og kan stille spørsmål, kreve testflyginger eller begrense omfanget. Selv om SORA er EU-felles, kan nasjonale myndigheter legge til lokale begrensninger – for eksempel knyttet til Forsvaret, sykehus eller verneområder.

Forholdet til hobbyflyging og åpen kategori

For ren hobbyflyging trenger du ikke SORA. Da holder det med åpen kategori og pilotbevis. SORA er først aktuelt når du:

• Driver kommersielt utenfor STS
• Trenger varig dispensasjon fra åpen kategori
• Skal kjøre nye operasjonstyper

Mange operatører starter derfor med åpen kategori og STS, og bygger SORA-kompetanse over tid.

Eksamenstips

• SORA = risikovurdering i spesifikk kategori.
• GRC = ground risk class. ARC = air risk class.
• SAIL kombinerer GRC og ARC og styrer krav til OSO.
• CONOPS er konseptbeskrivelsen som hele analysen bygger på.
• For hobby trenger du ikke SORA – det er for spesifikk kategori.

Relaterte sider

• STS standard scenarios for drone
• Risikobedømmelse for droneflyging
• Kontrollert luftrom og kommunikasjon
• Fail safe og retur til hjem